Not Giving a F**K

Da jeg flyttet til Oslo trodde jeg at jeg skulle finne en eller annen endring i livet mitt som gjorde meg lykkelig. Jeg trodde Oslo var svaret på mine drømmer. Haha, ganske sjukt å melde, men sånn var det jo den gangen. Endelig kunne jeg utfolde meg selv, være den jeg ville være fullt ut. Corny. Fargerik.

Ane

Jeg vet ikke om det er Oslo jeg skal skylde på, eller noen andre. Eller bare meg selv. Kanskje en god miks. Men.

Jeg har mistet en del av meg selv. Med den biten borte, forsvant også respekten for meg selv. Jeg har latt meg selv bli snakket ned til, blitt overkjørt og jeg har vært for feig til å stå opp for meg selv. Jeg har tenkt at kanskje det bare er meg. Kanskje jeg fortjener å bli behandlet sånn. Jeg får bare bite det i meg. Jeg har vært hun som tenker at alle er forskjellige og alle har forskjellige måter å kommunisere og reagere på. Det mener jeg fortsatt, men jeg innser også at ingen skal måtte godta å bli tråkket på av den grunn. Det handler enkelt og greit om respekt for andre. Det handler om å respektere noen som er annerledes enn seg selv, som har andre meninger, følelser og ambisjoner i livet.

Det siste året nå har jeg blitt enda mer usikker. Som folk flest så haaater jeg å være usikker. Jeg som alltid har vært flink til å finne de riktige ordene, komme med raske fiffige tilbakemeldinger og strålt av lykkerus, har plutselig slitt med å sette sammen setninger. Så jeg holder oftere kjeft i stedet. Jeg bryter sjeldnere ut i dans, jeg blir fortere sliten og jeg er ikke like entusiastisk over ting lenger. Det skremmer meg, for alle de tingene jeg var så glad for å vise verden og stolt av at jeg hadde i meg av energi, føltes som noe jeg burde gjemme bort og holde skjult. Jeg som trodde Oslo, verdens beste by, skulle få meg til å blomstre. I stedet ble jeg deprimert, startet hos psykolog og gråt på bussen, på doen på jobb, på butikken og i armkrokene til venner. Jeg ble hun der som jeg aldri trodde jeg kunne bli, men jeg må ha vært hun der, for å kunne bli hun her:

Ane 2.0

Jeg kjøpte meg nylig en bok som heter The Life-Changing Magic of Not Giving a F**k. Tittelen bare lyste mot meg og jeg tenkte at nå Ane, nå skal du faen meg ta deg sammen. Dette betyr ikke at jeg skal bry meg mindre om de rundt meg, eller om meg selv. Tvert imot. Det handler om å se min egen verdi, hva jeg burde fokusere på som gjør meg glad og hvordan filtrere ut det negative og ikke la det gå så veldig inn på meg. Jeg skal finne tilbake til meg selv, for jeg vet jeg finnes igjen der inne et sted.

Men, når det er sagt så er jeg glad for at jeg alltid har vært følsom, empatisk og snill. Det skal jeg fortsette å være. Det er tre veldig store ting å si om seg selv, men som jeg føler jeg kan si med hodet hevet. Dessuten burde man være flinkere til å dra frem sine gode sider som man er stolt av og faktisk tillate seg å være stolt av de.

At jeg faktisk alltid «gives a f**k» er også positivt, det betyr at jeg selv er oppmerksom på hvordan jeg behandler og snakker til andre mennesker, og at jeg er inkluderende og real. Se der, der fikk jeg skviset inn enda et par adjektiver om meg selv som jeg er stolt av. Haha!

Så nå skal jeg jobbe med å gi slipp på det som har gitt meg knuter i nakken og respektere meg selv og min verdi. Dessuten, Oslo du er faktisk ganske fin når du varmer så godt som du gjør nå.

Write a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

8 Comments

  1. Syns fortsatt du er innmari god til å finne ordene ❤️ Du treffer hvertfall alltid meg veldig, når du skriver de litt mer dype innleggene dine. Tror jeg må kjøpe den boka jeg og – jeg mener at det må være lov å skryte av seg selv og at vi burde gjøre det oftere, for vi gjør alle ting vi absolutt har grunn til å være stolte av. Heier på deg, Ane ❤️

    1. Tusen takk fine ord, Sunniva. Ja, absolutt. Vi må lære oss å være gode mot oss selv. Jeg heier på DEG!!

  2. Du <3

  3. Tusen takk for at du deler slik som du gjør, Ane! Du er drit kul og jeg digger innholdet du legger ut her, på instagram og på poden. Håper du får en kickass dag

    1. Det her gjorde dagen min, Ingrid! TUSEN takk! <3