Ane på date!

Etter at jeg har blitt bombardert med forespørsler fra flere av dere lesere så har jeg satt sammen et innlegg der jeg beskriver en date, minutt for minutt. Neida, det er faktisk ingen av dere som har kontaktet meg, hverken her, på Instagram eller Facebook – så det der fant jeg på sjæl. Uansett, jeg forteller dere historien lell.

For ikke mange ukene siden var jeg på min aller første date på over et år. Over et år sier du, hvordan i all verden føler du deg? Du ser kanskje for deg et skall av en kvinne i sin beste alder (!) som ligger på sofaen dag inn og dag ut og bare hveser etter kuk. Det er nesten litt sånn faktisk. Trist, men sant.

Rett før jeg skulle dra ble jeg så sabla nervøs at jeg ble skikkelig dårlig i magen. Det endte selvfølgelig med at jeg måtte snu i døra og jeg kom for sent. Kanskje det beste, det er vel litt kleint å være først på plass eller? Jeg vurderte flere ganger å bare kansellere. Som dere ser i filmen nederst her, så tenkte jeg å skylde på at jeg hadde falt på isen. Men, så kom jeg på at noen ganger når jeg ser refleksjonen av meg selv i Macen når jeg Netflixer, så blir jeg oppriktig trist og bekymra over eget liv – så da fortsatte jeg ferden mot date likevel.

Jeg kom frem til avtalt sted og nærmest krøp inn. Jeg følte at jeg lå over dørstokken og dro meg inn etter armene, mens resten av kroppen bare ville dra hjem. Hjem til sofa og Netflix. Jeg tror jeg så skrekkslagen ut der jeg stod, likbleik og redd som faen. Jeg følte meg som den tegningen der Svartedauen kravler opp trappa.

Eh, hallå?

Han var kjekk. Kjekkere enn på bildene sine. Søren. Jeg følte dampen stod opp fra turtlenecken min som et lokomotiv. Etter det snakket jeg antageligvis sammenhengende om meg selv i fire timer. Ikke vet jeg, hele kvelden er nesten bare en tåke. Nesten.

På et tidspunkt tok jeg meg selv i å ligge med hodet på bordplata. I de veldig lange to eller tre sekundene jeg lå der gikk livet litt i sakte film forbi og jeg tenkte at sånn her Ane, sånn gjør ikke vanlige folk på date. Sett deg opp, SETT DEG OPP! Etter det prøvde jeg den resterende tiden å febrilsk pusse bort en flekk på bordet som viste seg å være en kvist i treverket. Renere hadde nok ikke det bordet vært, noensinne.

Han hadde kjøpt en ingefærøl til meg, snill som han var. Men, når jeg blir stresset, ukomfortabel eller føler jeg ikke har kontroll over en situasjon så klarer jeg hverken å spise eller drikke. Så der satt jeg da, helt inntørka og siklet etter glasset jeg snurret rundt i hånden. Det hadde jammen meg vært godt med en liten slurk nå tenkte jeg mens jeg hørte at lyden av stemmen min som raspet seg vei gjennom luften. Hadde jeg prøvd å ta en slurk mens han satt der hadde jeg endt opp med å helle hele glasset over fjeset mitt. Det var en sjanse jeg valgte å ikke ta.

“Jeg skal bare en tur på toalettet” sa han og tok borti armen min. WUÆÆÆØØØÅÅÅH sa jeg og kjente at jeg ble varm helt opp til ørene. Jeg kasta i meg et par forfriskende dråper med ingefærøl mens han var borte og luftspeilingene jeg hadde begynt å se forsvant sakte men sikkert. Jeg fortalte han selvfølgelig om det etterpå, bare for å forsikre han om at joda, han var faktisk på date med en freak.

Jeg har et vagt minne om at jeg sa noe som “jeg tenker så mye på døden”, hvorpå jeg forklarte at jeg synes det var sjukt at alle menneskene på jorden ville dø. Oppløftende samtale, jeg kan virkelig det å snu enhver situasjon til det aller mest positive gitt. Etter det tror jeg at jeg sa mye greier for å fremme meg selv, det vanlige med andre ord.

Klokken hadde plutselig blitt veldig sent og lokalet var nesten tomt. Det var bare oss igjen og det var på tide å pakke snippsekken. Nå ville vi komme til det punktet i daten jeg virkelig hater, nemlig å skille veier. Jeg vet liksom ikke om det er innafor å kysse om jeg føler det har vært vellykket, eller om man skal gi en klem eller bare et høflig håndtrykk farvel.  Hadde kanskje vært kleinest det siste der, glad jeg ikke valgte det.

Vi tok følge en liten stund, det var hyggelig. Han fortalte om kameraten sin som ble antastet av en ladyboy på ferie, hvor jeg avbrøt han og ropte nervøst: “var det meg? EHHEHEE”. Så kom vi til trikkestoppet mitt og jeg kastet meg rundt halsen hans og sa noe om at det hadde vært sjukt hyggelig og så husker jeg ikke hva han svarte for da hadde jeg allerede løpt min vei fordi jeg var klein.

Vi har ikke møttes igjen.

Write a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

2 Comments

  1. Hei! Oppdaget nettopp bloggen din, og har scrollet meg gjennom noen sider allerede. Digger måten du skriver på, det du skriver om (ganske variert, altså), bildene dine og antrekkene dine. Ny fast leser, over here!

    1. NORA! Herregud så glad jeg blir. Tusen takk! Jeg trodde ikke noen gadd å lese bloggen min, så dette var great news altså, haha! Skal passe på å oppdatere hyppigere for å holde deg, min nye faste leser glad for at du fant meg! Jeg er i alle fall glad for deg! Klem! :)