Det jeg ikke liker ved dating er:

Egentlig alt faktisk. Jeg drar sjeldent på dates, det skjer kanskje en gang i året. Jeg hater det. Jeg blir usikker, stressa, fysisk utmattet og jeg føler det lukter maraton og garderobe av hele meg. Æsj!

Problemet med dette er jo for det første at det blir vanskeligere å møte noen og for det andre så blir jeg enda mer sær og jeg overanalyserer mer. Så, når jeg først drar på en date hvor jeg føler at jaså, her kanskje det er en liten gnist, så blir det overtenning ganske fort.

Du vet, det bare baller på seg med følelser. Jeg tror liksom jeg skal klare å holde meg avslappet og tilbakelent når det gjelder situasjonen, men plutselig sitter jeg der, krisemaksimerer og melder til alle venninnene mine. Ja, det blir litt som når du bare skal ha den ene varen på butikken, dropper handlevogna og ender opp med å bære deg ihjææææl fordi du bare har plukket vilt og hemningsløst fra alle hyllene. Sånn er det med meg, jeg holder meg ikke bare til èn følelse, alle skal med på lasset. Vær så god, velkommen ombord, ta dere til rette – her er det plass til alle! Gjerne samtidig.

Jeg tenker litt som så at jeg har jo ingenting å tape uansett, jeg kan jo bare være ærlig fra starten av. Så da mater jeg på med komplimenter og prøver i tillegg å servere et par historier om meg selv sånn at han skal se hvor snill og omtenksom jeg er og hvilket prakteksemplar han har vært på date med. Det kan jo hende jeg ikke får mulighet til å fortelle han det senere, så jeg får bare gjøre det med en gang. Så, han blir jo ganske fort metta. Det blir litt som når det serveres buffet og man kaster i seg maten, fordi man er redd for at de rettene du craver mest skal være borte innen du startet på runde to. Så sitter man bare igjen oppblåst, kvalm og jævlig.

Etter alle disse fasene så ender jeg som regel opp med å spice opp samtalen vi har med litt for mange morsomheter som dreper interessen relativt fort. Jeg tror jo selv at jeg er verdens morsomste person. Jeg ler hysterisk av mine egne vitser, da mener jeg ikke småfnising, det er tannkjøttflekking på høyt nivå! Jeg ser på mine egne Snap og Instastories flere ganger, fordi jeg synes jeg er fucking hilarious. Så drar jeg det alltid litt for langt da vet du, sånn at han sitter igjen med en eller annen slags form for allergisk reaksjon fordi jeg har krydra samtalene litt for mye. Ja, litt som når du kutter chilli og du bare gleder deg til å få piffet opp middagen din littegrann, også gnir du deg i øya og du ender opp halvveis blind resten av kvelden.

Så, kort oppsummert så hater jeg å date fordi jeg blir batshit crazy, usikker, sliten og ender opp med å være en eller annen slags form for utgave av meg selv jeg ikke liker. Ære være de som faktisk har holdt ut en hel date med meg uten å baile etter fem minutter. Det er sjeldent det blir mange dates på rad, for å si det sånn. Men, det går bra det også – for da slipper jeg å gå gjennom alt det der om og om igjen, for det er faen meg så slitsomt!

Write a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *