Så bra norsk du snakker!

Jeg har bodd i Norge i 31 år. Norsk er morsmålet mitt, selv om jeg har sort hår og skeive øyne. Er ikke det litt rart? I løpet av mine 31 år har jeg møtt x-antall mennesker som synes akkurat det, at det er litt rart.

Broren min er også adoptert forresten og var også et barn da han kom til Norge. Naboene til mamma og pappa trodde ikke det var fysisk mulig at han noen gang kunne lære seg Norsk. Han var jo tross alt født i et annet land. Jammen motbeviste han dem og det gjorde jeg også. Litt av en verden vi lever i, gitt. Alt er mulig liksom.

Det er ikke så ofte noen nevner at jeg ser annerledes ut nå lenger, men det skjer jo av og til og på søndag var en av de dagene.

Jeg tråkket feil og holdt på å skli ned hele trappa i undergangen på Majorstuen t-bane. Jeg hadde kun ett minutt til å komme meg over på den andre siden for å nå Østerås-banen opp til mamma. Klokken gikk litt fortere enn jeg var forberedt på og det hjalp ikke akkurat at jeg løp rundt i digre snowboardsko og med brettet under armen. Jeg rakk det og sklei inn akkurat da dørene lukket seg. 

Jeg satte meg ned og skulle til å koble av med litt Bon Iver i ørene. Men, i det jeg skulle trykke på play knirket det i setet ved siden av meg. Knirk, knirk sa det og jeg skjønte etterhvert at det var noen som prøvde å snakke til meg. Der satt hun, en krok av en dame som kanskje var så gammel at hun kunne hengt i et horn på veggen . 

Hun pekte på snowboardet mitt med rynkete fingre og jeg tenkte at de fingrene der har sikkert bakt mye boller i løpet av livet. Så knirket hun frem: “Har du stått på snøbrett du nå”? Jeg svarte som sant var at ja, det hadde jeg og at det var gøy. “Har du stått på snøbrett du nå”? gjentok hun og jeg ropte et høyt og rungende “ja” og skjønte at Bon Iver pent måtte vente. 

“Hvor gjør du det da”? Spurte hun og jeg ropte Tryvann så høyt at stemmen sprakk. Hun smilte til meg. Jeg smilte tilbake. Etter det spurte hun meg hvor lenge jeg hadde stått på brett og om det var vanskelig å tilpasse seg vinter i Norge. Jeg sa at jeg har hatt over 30 år på å tilpasse meg så jeg følte egentlig at jeg var greit tilpasset nå. Etter det fikk jeg høre at jeg snakket veldig godt norsk. Tusen takk svarte jeg. 

Mannen i setet rett ovenfor meg gjemte seg bak skjerfet sitt, men jeg kunne se han le. Blikkene våre møttes og jeg ristet litt på hodet og smilte til ham. Han skulle bare visst hvor mange ganger jeg har hatt denne type samtale opp gjennom årene. 

Er du fra Kina spurte hun, som mange andre gjør siden de fleste tror at alle asiatere er kinesere. Jeg hører at de ikke får lov til å få flere enn ett barn i Kina lenger? Jeg forklarte at jeg var født i Sør-Korea. Hun nikket bekreftende og spurte om jeg var stolt over at OL ble arrangert i Pyeongchang, hvorpå jeg svarte at det hadde jeg ikke tenkt noe særlig over, men at det sikkert var bra for dem. Etter det diskuterte vi både Kim Jong Un, atomvåpen og om Røa t-banestopp var før eller etter Makrellbekken.

Hun påpekte nok engang hvor imponerende det var at jeg snakket så godt norsk og jeg forklarte for tredje gang at foreldrene mine som adopterte meg da jeg var 11 måneder gammel, var begge to født og oppvokst i Oslo og snakket veldig pent bokmål. Ja, pappa sier sne og ikke snø til og med sa jeg, så pent snakker han. Ja, det er fint med adopsjon sa hun og smilte varmt til meg, sånn at barn fra Kina, sånn som deg kunne få et fint liv. Jeg nikket og var i grunn veldig enig, for jeg har jo vært veldig heldig – uansett om jeg er fra Kina eller ei. 

Neste stopp var mitt og selv om denne t-baneturen har vært en av de lengste jeg har hatt, så var det litt vemodig å etterlate henne på banen. Så jeg takket for en hyggelig samtale og forklarte at Røa t-banestopp kom etter Hovseter. Jeg snudde meg da vognen passerte meg og så at hun satt og smilte for seg selv. 

Hun gledet seg vel til å dra hjem til mannen sin og snakke om den lille kineserjenta hun møtte på T-banen som snakket så godt norsk. 

Write a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

2 Comments

  1. Triiiinnythetrinster

    Haha! Jeg dauder av lille krokemor så søt a

    1. Haha, hun var så sjuuuuukt krok. Lille krokan.