When life gives you lemons. Juggle those fucking things.

Hvem hadde jeg vært om bare, hvis ikke? Jeg tegner en sirkel midt i notisblokken jeg har foran meg og noe som skulle bli en blomst blir bare en krusedull. Litt sånn som meg, tenker jeg.

Jeg har brukt mye tid, kanskje litt for mye, på å fundere over hvem jeg hadde vært om livet tok en annen vending. Hva hadde skjedd om jeg ikke kom til Norge, eller om jeg hadde havnet hos en annen familie? Hvor annerledes hadde den Anen blitt, og hvilke verdier og tanker om livet ville jeg hatt?

Jeg tegner store hus og flotte biler i blokka, lukker øynene og ser for meg et liv der alt har blitt servert på sølvfat. Jeg ser en annerledes oppvekst. En oppvekst der jeg tilsynelatende har alt. Hvem hadde jeg vært?

Kanskje jeg hadde vært mindre oppmerksomhetssyk, kanskje jeg hadde hatt mindre behov for bekreftelser, kanskje jeg hadde hatt en fantastisk utdannelse og en velpolert mann som levde for jobben sin.

Eller.

Kanskje jeg hadde vært mindre empatisk, kanskje jeg ikke hadde satt pris på menneskene rundt meg, kanskje jeg ikke hadde vært glad i å glede, eller i å gi klemmer. Kanskje jeg ikke hadde funnet glede i små hverdagslige ting. Kanskje jeg ikke hatt drømmer, kanskje jeg ikke hadde hatt fantasi. Kanskje jeg ikke hadde vært den Ane som jeg faktisk er så heldig å være.

Jeg må heller være glad og takknemlig for den jeg har blitt. Altså, så heldig jeg er som har vokst opp i et hjem der jeg får lov til å klatre i trær, tegne romvesener og ha et fargerikt liv. Så heldig jeg er som får følge drømmene mine, møte nye mennesker, oppleve verden og bli kjent med andre kulturer. Så heldig jeg er som får lov til å være den Ane jeg har lyst til å være.

Jeg tegner en krusedull i notisblokken foran meg og drar en strek ned fra midten. Hvis jeg ser nøye nok, så er det kanskje en blomst likevel.

Write a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *