Hva om?

Skyer. Regnbuer. To av dem. Små dråper med regn som sakte treffer pannen og motvillig gir slipp og etterlater seg spor nedover kinnet. Varm bris som stryker deg i håret. Blomster. En eksplosjon av farger. Og Regnbuer. Tre av dem. Minst. Du strekker ut en finger, kanskje du kan nå dem. Du er så nære. Det dundrer på døren og du blir revet ut av søvnen. Klokken er 02:00. Du venter ikke besøk på denne tiden.

Hva om du hadde våknet en natt og fått livet snudd på hodet? Drømmen du hadde er et vagt minne. Hva om du hadde fått en kniv mot strupen og blitt fortalt at du skal dø. Ikke i natt, kanskje i morgen. Kanskje i overimorgen. I natt pakker du alt du har. I natt flykter du fra hjemmet ditt. I natt overlever du, men du lever ikke. I morgen vet du ikke hvor du er på vei.

Hva om du ikke turte å sove om nettene og måtte gå våken i flere timer mens alle andre sov. Fordi du var redd for å lukke øynene. Redd for å glemme hvordan det er å drømme gode drømmer. Redd for å ha mareritt. Redd for å bli ranet. Slått. Eller verre. Hadde du latt seg selv dagdrømme mer da, eller hadde du sagt at dagdrømming kun er for barn?

Hva om du hadde måtte stå i kø hver dag for å få mat. Du blir plassert i et inngjerdet køsystem med kuponger som har strekkode. Du, du er en strekkode. Kanskje du ikke er det en gang, da får du ikke mat. Bare hvis det er porsjoner til overs. Hadde du blitt sur for å vente i to ekstra minutter på en kaffe Latte da?

Hva om middags-valgene du hadde hver dag, enten var det du fikk servert eller ingenting. Hadde du klaget over at du fikk tomat i salaten når du sa du ikke likte tomat da?

Hva om kompetansen din en dag ikke lenger var av betydning? Kanskje du er advokat. Ingeniør. Lærer. Nå vasker du trapper. Du tømmer søppel. Hadde du slurvet unna og tatt jobben for gitt da?

Hva om du måtte flykte fra et hjem som ligger i ruiner. Nå må du og barna dine flytte inn i telt, i et annet land, sammen med noen du ikke kjenner. De har bodd der lenge. Dere er nye. Kanskje de ser annerledes ut. Kanskje de tror på noe annet enn deg. Hadde du foret barna dine med frykt og bygget opp hat mot alt som er annerledes og ukjent da?

Hva om du badet med langbukser fordi du ikke ville skremme de du badet med. Du har sår over hele kroppen etter måneder med tortur. Hadde du droppet måltider for å få sommerkroppen for å dra på stranden med gjengen da?

Hva om alt det som var trygt en dag kun var en drøm? Hva om alle du kjente var milevis unna. Hva om alt det du eide ikke lenger var ditt. Hva om livet du levde kun var et minne.

Hva om du hadde du visst at alt dette ville skje deg i morgen.

Hadde du klemt litt lenger, ledd litt høyere, drømt med store bokstaver, smilt til kinnene ble ømme, takket en gang for mye, vært mer tålmodig, luktet lenger på blomstene, løftet blikket oftere, lyttet med begge ørene, holdt hender, tatt deg mer tid og funnet kjærlighet over alt?

Hadde du elsket litt hardere da?

Write a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *