Magi og sånn

Hei, jeg heter Ane. I år blir jeg 31 år gammel og jeg tror på en verden full av magi. Du vet, sånn magi du ser i Disney filmer. Den følelsen, den finnes over alt. Du må bare lete litt ekstra jo eldre du blir. Jeg finner magi i for eksempel:

Når hendene våre streifes for første gang. Du vet, når det ikke er meningen, men kanskje litt likevel. Det kiler litt i magen. Ubehagelig. Fint. Som når man kjører berg og dalbane og du ikke helt vet hva du føler.

Når mykt gress kiler meg mellom tærne og stikker meg under føttene og luften rundt meg er frisk, og hjertet slår utenpå t-skjorten og du kan legge hånden på brystet og føle du lever. Dunk. Dunk.

Når jeg svømmer ute en sommernatt mens det regner. Saltvann på tungen og lette regndråper på nesetippen. Seige, tunge tak. Stillhet.

Når jeg sitter på trikken helt alene og bruker tiden min på å tenke på alt fra tilfeldigheter. Kjærlighet. Sorg. Ensomhet. Glede. Han. Hun. Meg. Deg. Lyden av trikkeskinnene og føttene som ikke når helt ned til gulvet.

Når jeg er usikker og lar meg selv kjenne litt ekstra på den følelsen.
Når jeg er trygg.

Når jeg fanger en bølge og alt annet står litt stille. Livet er litt på vent, mens jeg beveger meg fremover.

Når jeg føler alt på en gang. Ikke bare min egne følelser, men alle andres også. Overveldende. Melankolsk.

Når vinden tar fatt i håret mitt og jeg bare må lukke øynene og vente til det er forbi. Null kontroll, følelsen av å være fri. Danse med åpne armer. Midt på gaten. Uten mål og uten mening. Bare fordi jeg kan. Bare fordi jeg vil.

Når leppene dine treffer mine og ikke helt vil slippe taket og fingrene mine stryker over tre dager gamle skjeggstubber som risper meg på fingrene og jeg blir rød på haken.

Når jeg hører andre snakke om livet de har levd, menneskene de har møtt og følelsene de har følt. Den sårbarheten de viser. Den tilliten jeg får. De klemmene vi deler og den varmen som strømmer gjennom kroppen.

Når jeg kan få noen til å føle seg bra. Sett. Hørt.

Når jeg åpner en bok og den sluker meg fullstendig og jeg befinner meg bak tørket blekk på tykt papir. Når jeg lever i en verden litt utenfor min. I en hemmelig hage, hos en liten prins på en ensom planet eller på andre siden, i Nangijala.

Det finnes så mye magisk her i verden.

Som deg for eksempel.

Write a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

6 Comments

  1. Du er magisk. ❤

    1. Bentemin. Du, du er magisk!

  2. Like fint som alltid!

    1. tusen, millioner takk!

  3. Shitshitshit! Jag upptäckte dig på sociala medier för inte så längesen. Nu har jag gått igenom stora delar av din blogg som har gett mig en blandning av högt skratt blandat med att jag grät som en bebis till “adoptivbarn” pga igenkänningsfaktorn alltför hög.

    Vet inte helt vart jag vill komma, men måste bara få säga tacktacktack för att du är så härligt ärlig och kult cool! Du är min nya förebild, och jag skulle önska att världen hade flera som dig!

    1. Paulin, nå vil jeg gråte. Det er på grunn av mennesker som deg, tilbakemeldinger som dette og følelsen det gir meg som gjør at jeg skriver. Jeg er så glad for at det kan tilføre noen noe nyttig. En følelse, en trygghet. En latter. Tusen takk til DEG, fortsett å alltid si det du mener, komplimentere andre mennesker.

      Tusen varme klemmer!