Meninger

Etter det siste blogginnlegget har det dukket opp et par kommentarer. “Blir du ikke lei deg av hva de skriver” var det noen som spurte. Nei, hvorfor skulle jeg det? Teksten var ikke skrevet som en sjarmerende god-natt historie. Det var ikke ment som en romantisk novelle, eller en enestående roman. Nei, det var akkurat det det var. Et politisk ukorrekt, usjarmerende og ærlig innlegg. Værsågod, servert på sølvfat, det er bare å forsyne seg.

Noen ønsket vel en slags illsint reaksjon der jeg hamret løs på tastaturet i fullt raseri så tårer og fråde sprutet om hverandre. Kanskje noen ville se meg i fosterstilling på baderomsgulvet, eller at jeg skulle miste det helt. Jeg beklager å måtte skuffe dere, men denslags reaksjoner har ikke noe for seg. Jeg har valgt å offentliggjøre teksten, selvfølgelig må jeg stå for det. Om jeg kan si hva jeg vil, så skal andre selvsagt få ytre sine meninger også, rett skal være rett.

Dette innlegget ble til etter en kommentar så enkel som: “meninger”. Som om meninger var noe negativt og som burde holdes for seg selv. Det er sunt å ha meninger og det er viktig å ha meninger, spesielt viktig er det å ha forskjellige meninger.

For uten meninger hadde ikke kvinner hatt stemmerett. Uten meninger hadde ikke fedre fått mulighet til å være så involverte i barnas oppvekst. Uten meninger hadde vi ikke hatt den musikkhistorien eller kunsthistorien vi har i dag. Uten meninger hadde ikke barn som meg hatt mulighet til å få et godt liv. Uten meninger hadde vi ikke vært miljøbevisste eller samfunnsengasjerte. Og uten meninger hadde det ikke vært såpass akseptert å elske hverandre uavhengig av kjønn eller etnisitet.

Det verste jeg hører er: “du er bare èn person, hvorfor tror du at du utgjør en forskjell”? Hvordan hadde fremtiden vært for oss, for våre barn og barnebarn om alle tenkte slik? Å være likegyldig tar oss ingen steder. Likegyldighet har ikke gitt deg mulighet til ytringsfrihet. Det er derfor du kan sitte der bak tastaturet ditt og kommentere på mine blogginnlegg. Så, det skal jeg la deg gjøre og det håper jeg du fortsetter med.

Hvis jeg noen gang finner ut at jeg skal presse ut en liten jævel fra kroppen min, så skal jeg være dens største heiagjeng! Jeg skal stå på sidelinjen og raie så høyt at stemmen sprekker og hovedpulsåren står ut fra halsen og blafrer som en offentlig flaggdag. Jeg skal hylle pågangsmot, gode verdier og et sterkt engasjement.

Jeg skal gjøre mitt ytterste for at mitt barn skal fortsette den kampen forfedrene våre startet og for å vise at det de kjempet for og marsjerte mot som har gitt oss de rettighetene vi har i dag, ikke blir tatt for gitt.

Jeg skal være stolt av at den lille rakkerungen min, for at hun/han har bein i nesa og en tydelig stemme. Jeg skal være så jævlig stolt og jeg skal si det så ofte jeg kan.

Fy faen, så stolt jeg skal være.

Men, akkurat nå så er jeg ganske stolt av meg selv.

Write a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

4 Comments

  1. Fy faen, så stolt jeg er av DEG! ❤

    1. Bentemin, fy faen så stolt jeg er av deg tilbake! <3

  2. takk for at du fortsetter med ærlige innlegg og bruker den posisjonen du har til å si det du mener! Skulle virkelig ønske flere som når ut til mange brukte den til noe så meningsfullt, men enda godt du bidrar! Stå på videre, du har all grunn til å være stolt.

    1. Åh, Stine. Det betyr så fryktelig mye. Tilbakemeldinger som dette gjør det verdt å fortsette. Tusen, hjertelig takk. Du også, du burde være stolt av deg selv! Det er ikke bare bare å komme med komplimenter heller, det burde vi alle bli bedre på.

      Stor klem!