Du ekk`e bra for meg

Vi står ovenfor hverandre. Du med hendene i bukselommen og jeg med armene langs siden. Du drar meg inntil deg, så tett at nesetippen bøyes mot brystet ditt og jeg kjenner varmen av min egen pust mot huden din. Du er varm og trygg, og jeg blir svak i knærne, svak i hodet og svak i hjertet. Alt det jeg ikke vil være, alt det jeg ikke burde være. Ikke i nærheten av deg i alle fall.

Du ekk`e bra for meg. Du får meg til å smile med alle tennene. På bussen, i butikken og på vei til og fra jobb.

Jeg lukker øynene og later som jeg er en lyktestolpe. Da trenger jeg bare stå her og lyse mens du går forbi. Da slipper jeg å ta stilling til alt jeg føler, da slipper jeg å ta stilling til deg. Til oss. Ja, jeg tror jeg vil være en lyktestolpe. Kanskje ikke for alltid, men bare en liten stund.

Du ekk`e bra for meg. Du får meg til å bryte ut i ukontrollert dans, selv om det pøsregner og sokkene blir bløte.

Jeg åpner munnen og vil til å be deg om å bli. Eller kanskje jeg burde be deg om å dra. Men, jeg tror jeg har hull i bukselommene og at alle ordene har falt ut på veien. Jeg fomler rundt i lommene, men alt jeg finner er en krone og et tyggispapir. Kanskje det er likegreit at jeg ikke kan snakke, så sier jeg ikke noe jeg vil angre på.

Du ekk`e bra for meg. Du tvinner fingrene dine rundt mine og de passer så fint inn i hverandre. Det føles så riktig. Det føles så bra.

Du stryker hårstrå vekk fra ansiktet mitt og jeg kan ikke lenger gjemme meg bak mørke lokker. Jeg graver ansiktet mitt dypt ned i t-skjorten din i stedet og nyter hver sekund av følelsen du gir meg. Kanskje fordi disse sekundene er så bra, kanskje fordi jeg er redd det blir de siste. Kanskje fordi jeg vet det må gå over.

Du ekk`e bra for meg. Du får meg til å dagdrømme om noe som aldri kan bli. Som deg og meg for eksempel.

Write a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *